|
|
 |
|
|
 |
|
|
|
Prosjektet Kartlegging av yrkeseksponering av betydning for utvikling av hallastma ved produksjon av primæraluminium
startet 1. juni 2002 og avsluttet 1. april 2008. Deltakende bedrifter:
- Elkem Aluminium
- Hydro Aluminium
- Alcan á Íslandi
- Kubikenborg Aluminium
- Norðurál
- Sør-Norge Aluminium
- Vigeland Metal Refinery
Bakgrunn
I forbindelse med fastsetting av nye administrative normer (for eksempel fluor og SO2) besluttet generalforsamlingen i AMS i april 2002 å gjennomføre prosjektet for å kartlegge yrkeseksponeringen for utvikling av hallastma. Hallastma er fortsatt et problem for industrien. AMS ønsker å sette stor fokus på dette.
Hovedmål
Redusere antall luftveislidelser i aluminiumindustrien.
Delmål
- Bruke moderne utstyr for å kartlegge hvilke eksponeringsfaktorer som kan ha betydning for forekomst og utvikling av hallastma.
- Undersøke betydning av teknologi og driftsparametre ved yrkeseksponering i elektrolysehallene.
- Utarbeide et nytt, moderne prøvetakings- og analyseprogram for rutineovervåking av arbeidstakere i elektrolysehallene.
- Anvende dette rutineprogrammet ved aluminiumverkene.
- Sørge for at norske myndigheters planlagte endring av de administrative normer for fluorider og SO2 bygger på vitenskapelige undersøkelser som kan gi retningslinjer for mer relevante normer for aluminiumindustrien.
- Avklare om fritt eksisterende nanopartikler er en aktuell problemstilling nær badsmelten i hallene. Dersom dette er tilfelle, bestemme eksponeringen for disse nanopartiklene fordi slike frie nanopartikler har en relativt stor irriterende/reaktiv overflate pr. masseenhet.
- Undersøke effektiviteten av personlig verneutstyr i praktisk bruk siden effektiviteten kan være betydelig redusert for nanopartikler.
Organisering
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) står for den praktiske gjennomføringen av prosjektet og har ansvar for all prøvetaking og analyse i samarbeid med AMS og industriens deltakere.
Resultater
|
|
|
|
|
|
Kontaktpersoner
|
|
|
|
|
Nils Petter Skaugset
Statens arbeidsmiljøinstitutt
Postboks 8149 Dep.
0033 OSLO
Tlf.: 23 19 53 56
e-post: nps@stami.no
|
Elly B. Andresen
AMS
Postboks 2894 Solli
0230 OSLO
Tlf.: 23 32 60 90
e-post: elly@ams-aluminium.no
|
|
|
|
|
|
|
|
Eksponeringsmålinger for denne delen av HAPPA-prosjektet er ferdig. Vi ville her karakterisere eksponering for ultrafine partikler i elektrolysehaller ved produksjon av primæraluminium. Ultrafine partikler er svært små partikler med diameter mindre enn 0,1 µm (illustrasjon).
Prosjektet har med dette satt fokus på en ny og viktig problemstilling for aluminiumindustrien.
I rapporten finner en:
- Ultrafine partikler i hallatmosfæren ble målt på ulike plasser i Søderberg- og prebakehallene ved Hydro Aluminium Karmøy.
- Totale partikkelkonsentrasjoner og partikkelstørrelsesfordeling ble undersøkt.
- Partikkelkonsentrasjon var 20 000 partikler/cm3 i den ene prebakehallen og opp til 10 ganger høyere toppkonsentrasjoner under anodeskift.
- Hallen med Søderberg-teknologi hadde mer generell forurensning for ultrafine partikler (80 000 partikler/cm3).
- Slike ultrafine partikler har ikke tidligere vært dokumentert i aluminiumindustrien.
- Disse ultrafine partiklene er respirable og trenger derfor langt ned i lungene. mer
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Prosjektet har gjennomført arbeidsmiljømålinger ved:
- Elkem Aluminium Lista
- Elkem Aluminium Mosjøen
- Hydro Aluminium Karmøy
- Hydro Aluminium Årdal
- Hydro Aluminium Høyanger
- Sør-Norge Aluminium
Forurensninger i de helserelaterte aerosolfraksjonene som arbeidstakerne i aluminiumindustrien blir utsatt for, skal måles.
I de helserelaterte fraksjonene skal det fastsettes støv og fluorid i tillegg til gassmålinger.
|
|
|
 |
|
|
|
[Gå tilbake]
|
|
|
|
 |
|
|
|
|
|
|
Brukseffektivitet i % av masse på filter (støv)
|
Klassifisering
|
|
Sammenlignet mot
|
P2
|
P3
|
|
Inhalerbart
|
89
|
97
|
|
Torakalt
|
64
|
90
|
|
Respirabelt
|
9
|
74
|
|
|
|
|
|
|
|
Delprosjektet med testing av vernemasker er nå ferdig. I denne delen har en sett på fem ulike vernemasker i bruk. Hvor god en maske er i bruk kalles brukseffektivitet. Denne får en ved å sammenligne målinger innenfor maskene med målinger utenfor maskene.
Prosjektet har med dette gjennomført en undersøkelse som industrien lenge har ønsket seg.
Konklusjon:
- Maskene som ble undersøkt er:
- 3M 7500 (P3-maske)
- 3M 4277 (P3-maske)
- Sundström SR 100 (P3-maske)
- 3M 9926 (P2-maske)
- Airstream (P2-maske)
- Det var samlet opp støv på filter, veid og fastsatt fluoridinnhold i støvet. Sure gasser som SO2 og HF ble også undersøkt.
- For de sure gassene SO2 og HF er nivået for lave til at en kan trekke konklusjoner.
- Tallmaterialet i denne studien er ikke stort nok til å kunne trekke klare konklusjoner, men en vil kunne få klare indikasjoner (se tabell):
- Masker med P3-klassifisering har bedre brukseffektivitet enn masker med P2-klassifisering for støv og fluorid
- Masketypen 3M 7500 viser noe bedre brukseffektivitet enn de andre masketypene.
Rapporten kan bestilles hos elly@ams-aluminium.no mer
|
|
|
|
|
|
|
Fakta om vernemasker:
- Blir klassifisert etter internasjonale standarder (P2- eller P3-masker)
- Skal verne bruker mot at forurensninger av partikler, gasser og damp kommer inn i luftveiene
- Kravet til totallekkasje er strengere for P3- enn for P2-masker.
|
|
|
|
|
|
|
Fremdrift i prosjektet
- Prøver er innsamlet fra aluminiumverkene på Lista, i Mosjøen, på Husnes, på Karmøy, i Årdal og i Høyanger.
- Omlag 4 200 prøver er tatt. Av dette er omlag 15 000 analyser gjort.
- Filtereffektiviteten av vernemasker under bruk, har vært målt og rapport levert juni 2004.
- Verksspesifikke rapporter foreligger og kan lastes ned her.
- Modellering av nanopartikkeleksponering er gjennomført. Nyhetsbrev nr. 3 omhandler temaet Dannelse og forekomst av ultrafine partikler ved produksjon av aluminium.
- En rapport for hele aluminiumindustrien samlet foreligger.
Sammendrag Konklusjoner Rapporten kan lastes ned her.
- En rapport for eksponering for beryllium ved produksjon av primær aluminium foreligger.
Sammendrag Konklusjon Rapporten kan bestilles hos elly@ams-aluminium.no.
|
|
|
